De siste årene har Europa lidd av vanlige terrorangrep. I noen tilfeller snakker vi om gale selvmordsbombere, i andre om nøye planlagte operasjoner, som det ligger mektige terrorgrupper bak. Hovedmålet for lederne i de fleste europeiske land var å forby slike organisasjoner, men med en befolkning på 500 millioner mennesker er det veldig vanskelig å verifisere absolutt alle. På kontinentet er det en rekke terrorgrupper som er aktive i dag. Denne listen vil omfatte grupper som offisielt er utpekt som terroristgrupper og skremmer innbyggerne på det gamle kontinentet.
1
Revolusjonær kamp
Den greske organisasjonen "Revolutionary Struggle" er anklaget for en rekke eksplosjoner, inkludert ikke langt fra den amerikanske ambassaden i Hellas, da en granat i 2007 ble kastet nær bygningen. Heldigvis var det ingen havarier fra eksplosjonen, men den greske regjeringen kunngjorde en belønning på 1 million dollar for all informasjon om angrepet.
Den revolusjonære kampen holder seg til venstreradikale ideer involvert i anarkisme, kommunisme og anti-globalisme. Den første omtale av denne terrorgruppen dateres tilbake til 2003, da Revolutionary Struggle påtok seg ansvaret for sprengstoffene som ble plantet i rettssalen.
Nylig har det ikke blitt hørt noe om gruppen, men det har ikke kommet kunngjøringer om oppløsningen av den revolusjonære kampen. Årsaken til aktivitetsnedgangen kan være arrestasjonen av en av lederne for republikken Hviterussland, Panayota Rupa. Nå anses organisasjonen som terrorist både i Europa og i USA.
2
Revolutionary People's Liberation Party-Front
RNOPF ble dannet i Tyrkia på 70-tallet, og ble opprinnelig kalt Revolutionary Left, men etter en splittelse på midten av 1990-tallet skiftet partiet navn til i dag. Det er klassifisert som et ulovlig politisk parti, samt en terroristgruppe, forbudt ikke bare i Tyrkia, men også i andre land i Europa og USA.
Helt fra begynnelsen av sin eksistens fulgte den revolusjonerende venstresiden, og senere RNOPF, til ekstreme venstresynssyn, av marxistisk-leninistisk forstand, og begikk en rekke voldelige handlinger med sikte på å destabilisere situasjonen i landet. Den underjordiske kampen til RNOPF besto i forsøk på militæret og politiet, som ifølge lederne av organisasjonen skulle hjelpe til med dannelsen av den marxistiske staten.
Forbudt er RNOPF fortsatt aktiv, men myndighetene kan ikke (ikke overraskende) navngi verken stedet for deres utplassering eller det eksakte antallet medlemmer av gruppen. RNOPF nyter støtten fra arbeiderklassen, og er veldig populær i urbane gettoer, hvis innbyggere gjentatte ganger har hjulpet medlemmer av organisasjonen å gjemme seg for myndighetene. RNOPF er også på vennlige forhold med den kurdiske bevegelsen av den venstre politiske orienteringen.
3
ETA (Euskadi Ta Askatasuna)
Oversatt til russisk, høres navnet på denne organisasjonen ut som "Baskerland og frihet." I vårt land er det bedre kjent under forkortelsen ETA. Tanken med organisasjonen er separasjonen av den baskiske regionen fra Spania, samt tilbakeføring av en del av territoriene som tilhører Frankrike.
Til tross for de relativt gode intensjonene (ingen vil påta seg å benekte den kulturelle og språklige forskjellen mellom baskerne og det spanske folket), er ETA-metodene skremmende over hele verden. Toppen av organisasjonens aktiviteter kom på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet av det XX århundre, da det ble begått en rekke bombinger, drap og tyverier. Imidlertid forfulgte bare halvparten av forbrytelsene ideologiske mål, resten var vanlig kriminalitet og en tørst etter profitt.
Under eksistensen av ETA har mange gruppeledere blitt drept eller arrestert. Nå er rundt 700 medlemmer av gruppen arrestert, mens ikke mer enn 50 av dem forblir for øvrig, selv om det er ett forbehold. Etter å ha vunnet flere seter i det spanske parlamentet (dette er ikke bekreftet, men thebiggest.ru fant informasjon om Amayur-koalisjonens involvering i de baskiske separatistene) kunngjorde ETA-lederne sin oppløsning i 2018. Til tross for slike uttalelser, har spanske myndigheter ingen illusjoner, og er klar over at handlinger uønsket av regjeringen mot regjeringen kan føre til nye aggresjonshandlinger.
4
Red Army Faction
Selv om den røde arméfraksjonen opphørte å eksistere for mer enn 20 år siden, er den inkludert i denne listen på grunn av aktiviteten til de tidligere medlemmene til i dag. Selv om dokumentet fra 1998 refererte til fraksjonen av fraksjonen, er det lite sannsynlig at deltakerne radikalt kunne endre synspunkter og metoder for kamp. Røde armé-fraksjonen fikk berømmelse i andre halvdel av 1960-årene som en terror-venstre-radikal organisasjon som opererte på Tysklands territorium. Hun fikk all slags støtte fra DDR, og var ansvarlig for en rekke voldelige handlinger rettet mot datidens politiske skikkelser.
Selv om grunnen til dannelsen av RAF var etterkrigstidens følelse i samfunnet, voldelige handlinger fra rettshåndhevelsesbyråer mot ungdom og den antimilitaristiske holdningen som fordømmer USAs aggresjon i Vietnam, var metodene for kamp valgt av organisasjonen uakseptable og kriminelle. Under terrorangrepene organisert på 70- og 80-tallet led sivile ofte. Blant handlingene fra RAF: brannstiftelse av supermarkeder, kidnapping, drap og alvorlige skader på sivile, ran av banker og innsamlingskjøretøyer, eksplosjoner.
Alle de ovennevnte handlingene skulle føre Vest-Tyskland til marxisme. Historien om utviklingen av RAF har tre generasjoner av medlemmene sine utsatt for arrestasjoner og drap. Moderne tyske myndigheter frykter en ny runde med organisasjonsaktivitet. En indirekte bekreftelse på frykt kan være forvaring av to tidligere medlemmer av gruppen som prøvde å stjele 1 million euro.
5
Organisering av Mujahideen av det iranske folket
Denne terrororganisasjonen, kjent med flere navn og forkortelser, blant dem den mest populære OMIN og MEK (Mujahhedin-e-Hulk). Dens inkludering på listen kan også bestrides. For det første er de lenge blitt ekskludert fra listen over terrorgrupper, og for det andre påvirket handlingene deres praktisk talt ikke Europa. Under OMIN-eksistensen var det også en alvorlig splittelse i det europeiske samfunnet: Noen anså gruppen iranske mujahideen for å være terrorister, andre så dem bare som kjemper for deres rettigheter.
OMIN ble dannet på midten av 60-tallet, og satte som mål kampen mot shah-samfunnet i Iran, samt opprettelsen av en klasseløs stat basert på ideene til Karl Marx. Ikke desto mindre streber de ikke etter kommunisme, men for dannelsen av et tauholdig samfunn. Etter styrtingen av monarkisk styre som et resultat av den islamske revolusjonen på slutten av 70-tallet støttet MEK anti-amerikanske følelser, men ble forfulgt og terrorisert av den nye regjeringen. For øvrig er det en interessant artikkel på thebiggest.ru om land der det kommunistiske regimet opererer de jure.
Etter en serie terrorhandlinger rettet mot ødeleggelse av regjeringsmedlemmer, blir MEK omdisponert til Paris, og dirigerer deres angrep på de iranske ambassadene i Iran. Deretter omorganiserte de seg til et åpent hærskorps som opererte på Irak-siden under krigen deres med Iran. Det var OMIN som spilte en nøkkelrolle i å avsløre det iranske atomprogrammet. Skjebnen til medlemmene i organisasjonen var beklagelig; under krigen mellom Iran og Irak ble gruppen beseiret, og de gjenværende deltakerne ble utsatt for henrettelser og dødsstraff.
6
Kaukasisk Emirat
Det opprinnelige navnet på denne kampgruppen høres ut som Kaukasus-Emiratet. Hun handlet på vårt lands territorium under den andre tsjetsjenske krigen og til oppløsning sommeren 2016. Organisasjonens mål var å opprette et uavhengig islamsk emirat i Nord-Kaukasus, som er en del av Russland.
Kaukasus-Emiratet er etterfølgeren til tidligere organisasjoner som har omgjort fra grupper av nasjonalistisk motstand til forsterkede religiøse grupper. Hvis det første målet for disse gruppene var å skille et antall territorier fra Russland, var aktiviteter i Kaukasus-Emiratet også rettet mot voldelig spredning av islam. Metodene for den nye utdannelsen var mye mer grusomme. Dette skyldes både en reduksjon i organisasjonens størrelse (jo mindre kontroll, desto mer terror), og større kontroll etablert av russiske myndigheter.
Etter hvert mistet Kaukasus-Emiratet sin allerede knappe støtte i regionen. Deres autoritet ble undergravet av stadige terrorhandlinger, noe som resulterte i mange skader blant sivilbefolkningen. Avviklingen av organisasjonens ledere og den generelle nedgangen i antall førte til den faktiske oppløsningen av gruppen.
Vet du hvilket land som fører i antall naboland som har en felles grense? Svaret er her!
7
Makedonsk UChK
Det andre navnet på denne terrororganisasjonen er National Liberation Army. Det eksisterte på begynnelsen av 2000-tallet på Makedonias territorium, og representerte interessene til det albanske folket, og ble av myndighetene identifisert som separatist. Selv om lederen for UChK understreket at de ikke forfulgte målene om å skille etniske albanske regioner fra Makedonia, beviste deres åpne konfrontasjon med hæren fra denne Balkanstaten det motsatte.
Som en del av fiendtlighetene på begynnelsen av 00-tallet, fanget den makedonske UChK noen regioner i de nordlige og nordvestlige delene av landet. På siden av den nåværende regjeringen kom land som Bulgaria og Ukraina frem, og UChK støttet NATO-styrker (nominelt).
Krigen endte ganske forutsigbart: styrkene til den nasjonale frigjøringshæren lovet å avvæpne i bytte for representasjon av medlemmene i parlamentet i Makedonia. Siden den gang ble gruppen ansett som inaktiv, men noen av deltakerne i konflikten i 2001 nektet å forråde idealene sine og gjennomførte underjordiske aktiviteter. For noen år siden påtok de seg ansvaret for to terrorhandlinger, og forsøkte også uten hell å fange byen Kumanovo.
8
Ekte irsk republikansk hær
PIRA er den siste grenen av den irske republikanske hæren i kronologi, så forkortelsen NIRA (New Irish Republican Army) kan ofte finnes. Det ble dannet på slutten av 1990-tallet på bølgen av uenighet med våpenhvilen og en midlertidig fred mellom katolikker og protestanter.
PIR-medlemmer forfølger de gamle målene om å forene Irland med Nord-Irland, som er en del av Storbritannia. I dag overstiger ikke antallet av denne terroristcellen 300 mennesker, og deres innflytelse er ikke så stor som under IRAs glansdag, som åpent kjempet med representanter for royalistene.
Som tidligere nevnt, jo mindre innflytelse gruppen har, desto større er terroren. PIRA-representanter er en aktuell trussel mot den britiske regjeringen. I følge Forbes overstiger organisasjonens årlige inntekter 50 millioner dollar. Gruppens finansiering er mulig gjennom kidnapping for løsepenger, angrep fra samlere og bankraner. Den sterke økonomiske situasjonen gjør at vi kan snakke om PIRAs tilstrekkelige bevæpning, som nå er i stand til å utføre en rekke store terrorhandlinger, sammenlignbare i styrke med aktivitetene til deres forgjenger på 80-tallet. Og nyere Brexit-hendelser kan gjøre denne gruppen sterkere på bakgrunn av litt uro. For øvrig er det en interessant artikkel om noen av de mulige konsekvensene av Brexsit's på thebiggest.ru.
9
Kurdistan Workers Party
PKK er en multi-ideologisk militant organisasjon som har kjempet siden slutten av 70-tallet for å gi kurderne politiske rettigheter i Tyrkia. Faktisk driver Kurdistan Arbeiderparti, som opprettet en militær gren av Folkets selvforsvarsstyrker, en åpen kamp med den tyrkiske regjeringen for å gi autonomi eller fullstendig uavhengighet til Kurdistan. Partiets historie begynte med samling av en liten gruppe studenter, som senere vokste ut til en mektig organisasjon som fikk støtte fra den kurdiske befolkningen i Tyrkia og andre land.
Gitt at kurdere utgjør mer enn 1/5 av den tyrkiske befolkningen, er PKK-støtten virkelig enorm. Toppen av PKK ser i en åpen militær konflikt med den tyrkiske hæren den eneste måten å oppnå politisk likhet. Med den pågående borgerkrigen i Syria blir PKK-hæren stadig mektigere. I dag er deres aktiviteter anerkjent som terror i Tyrkia og landene i EU og mange andre stater.
I Russland regnes ikke dette partiet som ekstremist eller terrorist. Av landene i den tidligere unionen er PKK offisielt forbudt i Aserbajdsjan, Kasakhstan og Moldova.
10
Islamsk stat
Det kan være ganske uvanlig å se ISIS på listene over europeiske terrororganisasjoner, fordi de definitivt ikke har base i Europa. Deres kriminelle aktiviteter dekker imidlertid store territorier, inkludert land på det gamle kontinentet. I dag kan vi med tillit si om tilstedeværelsen i noen europeiske land - medlemmer av den islamske staten som har lekket der med utvandrere som flykter fra krig og berøvelse. Nok en gang er det ikke noe poeng i å beskrive ISIS “idealer”, så vel som historien til deres utvikling, fordi alle deres aktiviteter er velkjente.
Hver gang et terrorangrep oppstår i Europa de siste årene, tar ISIS ansvar for det. Ikke det faktum at de virkelig er arrangører av alle angrepene, men flere operasjoner ble nettopp planlagt av medlemmene i denne terrororganisasjonen. Du kan betrakte dette som en konspirasjonsteori, men en rekke EU-statsmenn anbefaler å sjekke flyktninger mer nøye, blant dem kan det være islamske stats terrorister. Uaktsomhet i denne saken kan føre til en gjenoppliving av aktivitetene til en tilsynelatende "ødelagt" organisasjon.
Endelig
Og dette er et kart over terrorangrep, der de gule prikkene indikerer angrepene fra terrorister i 1970-1999, og de røde i 2000-2017. Og hvilke terroristgrupper mener du bør være på denne listen? Del tankene dine i kommentarene til denne artikkelen.
Forfatter: Maxim Svistunov